tirsdag 17. april 2018

Båtdekket

I forrige innlegg ble det gjort demonteringer av utstyr i styrhus og lugar for å kunne begynne på riving av båtdekket. Men før dette arbeidet kunne påbegynnes måtte overdekningen bygges om. For å få gode arbeidsforhold og plass både på dekket og langs overbygget, valgte vi å lage en konstruksjon av vannrør over hele styrhuset fra stillaset på hver side av båten. rammeverket ble kledd med krympeplast. Dette var både en raskere og sikrere måte å få kledd inn fartøyet. Det er også lett å reparere plasten hvis det blir skader.

En mønsås ble lagt fra styrhustaket og ned mot akterdekket. Dette gir god arbeidshøyde på dekket.

Rekker og annet utstyr fra akterdekket blir fjernet.

3 toms vannrør blir strukket over åsen og montert på stillaset.

I helga før overdekningen skulle på kom selvfølgelig starten på senvinterens snøfall i Troms. Men dekk og stillas ble ryddet og krympeplasten strekkes over rørkonstruksjonen.

Nyinnkjøpte gassdrevne varmepistoler benyttes til krymping og sveising.

Firmaet som leverte plast og utstyr stilte med en mann til opplæring av våre folk.

Samtidig fortsatte boring og montering av ankerklyssene.

Det blir litt tilpassing før klysset sitter.

Håvard har stått for monteringen.

Så satt det på plass.

Håvard har også jobben med lugar og nedgang. Mellom stål og kledning skal det være korkplater som isolasjon.

 Utstyret på båtdekket er demontert. Plasseringen av daviten synes tydelig.

Så er det klart for å begynne riving. Dekket lå på både stål -og trebjelker. Avstanden mellom enkelte stålbjelker var relativt stor, ca 160 cm. Imellom disse lå  relativt smale trebjelker. Dekksplankene var boltet med 13 mm bolter i stålbjelkene og 4 toms skipspiker i trebjelkene.

Et særtrekk ved dekket var at plankene var spikret i hverandre med 8 toms bygningspiker. Avstanden mellom spikrene var omlag 70 cm. Dette var nok gjort for å få et stivere dekk på det relativt spinkle bjelkelaget.

Støtene i dekket på stålbjelkene var gjort etter vanlig utførelse for tredekk på stålskip. Støten er utført med lask på omlag 5 tommer og boltet gjennom bjelken.

På trebjelkene var det vanlig buttskjøt og innfesting med spiker. Dekket varierer mellom 50 til 58 mm tykkelse og er 125 mm bredt.

Fartøyvernkonsulent Gunnar følger opp med tegninger av arrangementer. Plankeløpet følger paralellt med midtskipslinjen. Totalt er det omlag 370 meter med dekksplank.

Så er stålkonstruksjonen blottlagt. Det ligger strekkplater langs sidene og på midtpartiet i langsskipslinjen. Stålet rustpikkes i første omgang for å avdekke de partiene som må skiftes ut.

Her er Anthony igang med luftdrevet nålepikke.

Så børstes stålet med roterende stålbørster. Platene påføres ren Owatrol penetrerende rustolje før de blir grunnet med en blanding av alkydprimer og Owatrol.

Eierforeningen bidro i arbeidet. Her ved styreleder som benytter manuell rustpikke.

Under davitene er stålkonstruksjonen forsterket.

Det blir mye skrot fra riving og rustpikking. Men det nylagte dekket er godt beskyttet med plastduk og finerplater.

Styrhuset er bygd på båtdekket. For å kontrollere stålet og få fornuftige omskjøter på dekket var det nødvendig å åpne akterkanten av styrhuset.

Så var styrhuset skåret opp og understøttet.

Dan tar et overblikk på elendigheta.

Lekkasjeskader fra vinduer og omfattende tæring mellom stål og aluminium viser at det var riktig å rive dekket helt fram.

Anthony fjerner siste rest av dekket i skipperlugaren.

Alle vindusåpninger blir renskåret for å sveise inn nye karmer.

onsdag 14. februar 2018

Februar 2018

Nytt år og nye muligheter, er en velbrukt klisje. Men for Grytøy er det absolutt tilfelle. Fartøyet har fått en rekordtildeling av midler fra Riksantikvaren. Det er i alle fall den største enkelttildeling vi har opplevd på noen av våre prosjekter. Så i 2018 vil det meste av arbeidsstokken være involvert på dette prosjektet i løpet av året. Så langt har det mest omfattende arbeidet vært å legge ny stålkjøl, samt å demontere innredninger/utstyr i styrhus og kartlegge det elektriske opplegget. Av annet arbeid er gjenoppbygging av lugaren igang og det bores for ankerklyss.

Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad har utarbeidet arrangements-tegninger av Grytøy. Her ser vi et utsnitt over nedre salong. Det kommer flere eksempler videre nedover i bloggen. 

Her er Arild i ferd med å montere sideplater på den nye kjølskoen. Treverket og stålet smøres med kaldasfalt før montering. Sidene er av 12 mm platestål, mens undersiden er 15 mm.

Her bores det med lånt magnet-maskin for innfesting. Tverrgående bolter er 19 mm.

Nå er det skiftet kjølsko så langt vi har kontrollert og skiftet kjølbolter.

De resterende metrene må vente til vi har trukket propellhylsa, og skiftet de siste kjølboltene.

Det er gjenbruk på deler av kjølskoen, men stevnskoen ble underkjent og er nyprodusert.

En tidligere reparasjon i stevnet ble også utskiftet.

Den nye stevnskoen er montert og sveist fast mot skoen under lottet. Natemassen som er benyttet istedet for bek, er laget av like deler hvetemel og sinkhvitt, iblandet kaldasfalt. Dette er en gammel oppskrift som er godkjent av Riksantikvaren til bruk under vann som erstatning for bek. Men tidligere ble Black Varnish benyttet. Dette er gått ut av produksjon, men kaldasfalt fungerer som erstatter.

Pilothull for nye klyss er boret fra dekk.

Her er borestang rettet inn og boring for klyss under arbeid.

Det er gyro-oppheng oppe og nede som gjør innretting enklere. Stanga har mange fester for borestålet som må vendes når stanga kjøres opp og ned.

De gamle ankerklyssene var utslitt og tært. Her er nye under produksjon av stålrør med ytre dimensjon 220 mm og godstykkelse 6 mm. De gamle var heller ikke av støpt type.

Nedgangskappa er kommet på plass og er under montering.

16 mm bolter til nedgangskappe. Trenaglene holder dekksklavellene på plass inntil kappa er montert og bidrar til å stå imot drivekreftene. Dersom de var boltet kunne det også fort blitt konflikt med boring av kappebolter.

Rammer for de gamle lysventilene i nedgangskappa.

Nedgangspartiet til mannskapslugaren er under rekonstruksjon. Videre arbeid må avvente til klyssene er ferdig boret og montert.

Det som kan brukes av innredninger blir benyttet i gjenoppbyggingen.

Vi ser baksiden av leideren og ute i styrbord tydelige spor av innredningsdetaljer vi ikke helt har klart å bringe på rede utformingen av.

På babord side har vi imidlertid de opprinnelige komponentene. De er utgangspunkt for rekonstruksjon av styrbord side. Lugaren var delvis endret etter tidligere skrogreparasjoner. Men det er ingen av våre informanter som husker eksakt hvordan lugaren framstod tidligere.

Det er imidlertid helt sikkert at det har vært en overkøye. Denne blir utformet etter den babord køye. Plasseringen tilsier at den blir bredere enn den andre.

De innvendige reiders-knær av jern blir kasset inn.

I 3D- modellene vi har laget på bakgrunn av fotogrammetri, har vi prøvd oss fram med ulike løsninger for å rekonstruere lugaren. Det skal visstnok ha vært en liten vask i lugaren, og dette kan ha sett ut som dette.




Det er mange forskjellige slettpaneler med ulike dimensjoner ombord, men som oftest har vi behov for små mengder. Så vi produserer det meste av dette selv.


Her freses not og fjær på kledninger.

Panelbord og hjørnestolpe til sittebenk i mannskapslugar.

Sittebenk styrbord side i mannskapslugar.

Kazic produserer listjern til lenninger.

Listjernene formes for tilpassing på lenningen.

Listjern montert på lenning. Vi har fått brakt på det rene at lenningene var malt sorte som skrog og skansekledning.

Nede ved akterstevn er Arild igang med å demontere propellhylsa. Hylsa har store slitasjeskader og rivninger.

Utbedring av tæringsskadd treverk under stålfundamenter er fullført. Fundamentet er kommet på plass.


Forberedelser til utskiftning av båtdekket er godt igang. Stålbjelkelaget er avdekket på undersiden, og det er behov for utbedringer av stålbjelker og strekkplater. Trolig må hele tredekket skiftes, og det medfører mye demontering av innredninger og deler av overbygget som står rett på dekket.

Dekket er ryddet og vi ser markeringer for dokumentasjon av støter i dekksplanken.

Dette bildet får representere tilstanden på dekket. Vi ser også rester av belegget som var et forsøk på å holde tett inntil Grytøy kom på slipp og ble overbygd.

For å komme til å skifte dekksplank må innredninger demonteres. Her er bestikk/skipperlugaren.

Alle komponenter blir merket.

Brukbare innredninger blir lagret på loftet i slipphallen.

En stor jobb er kartlegging og dokumentasjon av det elektriske anlegget.

Bestikken er tømt. Skottene må skjeres opp der dekksplanken skal skiftes.


Rorhusarrangement.

Det er mye teknisk utrustning som skal dokumenteres og tas rede på. Vår tekniker Peder står for kartleggingen.

Hele det elektriske anlegget blir gjennomgått.

Hver minste lille komponent blir registrert.

Det er viktig å berge de gamle respatex-platene. Det er nesten håpløst å framskaffe tilsvarende mønster og lister idag.

Så er det meste rensket, og skadene begynner å vise seg.

Det er store rust og tæringskader på det gamle ståloverbygget. Tidligere stod det et styrhus i tre på båtdekket. Men i 1966 ble dette skiftet ut med et nytt i aluminium.

Overgangen mellom stål og aluminium er svært utsatt, og det kan være tæring i begge materialene. Noe av det hvite er rester av isopor benyttet som isolasjon.