Oppbording av skroget gjenopptatt

Nytt spantetømmer og rekkestøtter er nå montert og vi kan fortsette å planke opp skroget. Alle mann var sysselsatt på Grytøy, men progresjonen stoppet litt opp da soppangrep ble avdekket. Såpass mange vitale deler var berørt, og det er viktig å få gjort ting i riktig rekkefølge. Det ble trangt om plassen, og da passet det bra å benytte folk på noen mindre oppdrag borte i Harstadbyen.

Riksantikvaren var på lynvisitt i forbindelse med annet oppdrag, men fikk orientering om det økte skadeomfanget av prosjektleder Joost Koelman.

Båtbyggerne har nå utbedret spantene i det soppangrepne området.

Slik ser det ut fra innsiden. Området var skjult bak drivstofftank, og her har det tidligere vært lysventil i skroget. Vi har valgt å utføre de nye spantene hele i dette feltet, og skal borde igjen lysåpningen. Det gjenstår å skifte angrepet revisee og bjelkeveger.

For å komme til å skifte ut garnering, bjelkeveger og revisee må skottene demonteres.

Nå er det åpnet fra lugar framme, gjennom lasterom og maskinrom til salong og akterpeak.

Det kreves litt planlegging for en forsvarlig utførelse av denne soppskaden. Mange vesentlig elementer er berørt, og endel omskjøter må kanskje endres for å avgrense operasjonen.

Grytøy blir stadig mer pakket inn.

På innsida av presenningen sletter Jay på utskiftet tømmer for klargjøring til utstikk av nye hudplanker.

På styrbordsida er Anthony i gang med samme jobben.

Så er plankinga igang.

Det arbeides paralellt på flere kanter av skroget.

Anthony og Maurizio gjør klart donkraften mens planken er i steamkassa.

 Akter settes klinkbolter i den nye hudplanken. Jay er motholder.

På innsida klinker Torstein med lufthammeren.

Vi har også fått svar på hva som tidligere stod montert på innerstevnet. Det var trommel for ormelina som ble benyttet til spring ved fortøyning. Utsnitt tatt fra foto av Tore Ruud. Oversendt av Kjell Martin Danielsen. Vi ser også utførelsen over stevnet, og foten for gjøsen.

Økt skadeomfang avdekket

Under arbeid med utbedring og utskiftning av dårlige spantetopper, ble det avdekket nytt soppangrep på styrbord side. Det er et angrep av hvitkjuke. Vi håper imidlertid at angrepet kun er lokalt og konsentrert rundt funnstedet. Forøvrig fortsetter arbeidene med utskiftninger av tømmer i forskipet.

Prosjektleder Joost vurderer skadeomfang i det soppangrepne området ved styrbord port i rekka. Soppanalysen viser at det er hvitkjuke, Antrodia sp., også kalt tømmersopp. Dette er en aggresiv sopp og det kreves utskiftning med sikkerhetssone inn i frisk ved.

Soppangrepet berører alle kostruksjonsdeler i området som dekk, bjelke, bjelkeveger og revisee, spant og hudplank. Det er rimelig å anta at skadene skyldes lekkasjer. Lekkasjeområdet ligger bak dieseltanker i maskinrommet og har derved vært mer eller mindre umulig å oppdage av fartøyets mannskaper. Alle åpninger rundt tanker har vært behørig dekket med brannsikring. Her må nærmere vurdering til for hvordan vi skal løse utbedring av spesielt bjelke og bjelkeveger.

Utbedring av spantetopper går sin gang. Hovedsakelig er tømmeret i svært god stand, med mindre råteskader. Mye lar seg spunse.

Skandekket er ferdig lagt på babord side, og de gamle delene av ståloverbygget som måtte demonteres, er i ferd med å komme på plass.

Utskiftning av tømmer i forskipet nærmer seg fullført. Her fra babord side. Totalt skiftes 16 rekkestøtter samt fylltømmer mot stevn. Skandekk og drivreim er under montering.

Rekkestøttene er kommet på plass babord side.

Rekkestøtter utskiftet styrbord. Trerekka trappes ned og går over i stålrekke omtrent ved forkant romluke.

Rekkestøtter styrbord. Det er i hovedsak i forskip rundt rekkestøttene og klyss at spantetoppene må skiftes ut.

Anthony driver ut gamle trenagler fra garneringen i lasterommet.

Fylltømmer mot stevnet måtte skiftes ut på begge sider.

Den nye delen av innerstevnet er kommet på plass.

Fasongen på stevntoppen har vi ikke helt funnet ut av. Den var dekt av en stevnhatt som nok er montert i forbindelse med overgang til stålmast. Hvordan utførelsene og beslag var utformet til den gamle riggen, må vi forske litt mer på. Tips og gamle foto mottas med takk.

Gunnar har også tatt bedre bilder av mønsteret på skottene i nedre salong, og vi har følere ute for å framskaffe redskapen som er benyttet. Det er trolig benyttet såkalt mønsterull, som var populært på 1950-tallet. Vi har målt oss fram til at mønsteret repeteres hver 28 cm, dvs. at diameteren på rullen må være 8,5 cm. Bredde ca 14 cm.

Slik ser en mønsterrulle ut. Dersom noen kjenner til gamle slike som kan ha rett mønster må dere ta kontakt. Foto er hentet fra internett.

Senhøsten har vært temmelig ufyselig så langt, men det er i alle fall mildt. Det er gjort klart til å pakke inn forskipet ytterligere mot snø og vind framover.