Førjulsblogg

Desember er godt igang og året nærmer seg slutten. Kalkulasjoner for 2019 er utarbeidet og eierforeningen har sendt søknad til Riksantikvaren for sluttføring av prosjektet. Så får vi se om Grytøy kan seile i 2019, eller om det går ytterligere et år før ferdigstillelse. Det jobbes for fullt for å fullføre årets oppgaver. Her følger et innlegg om mange av de små og store arbeidsoperasjonene som pågår ombord og i verkstedet.

Vi begynner med det mekaniske arbeidet denne gangen. Ny løsning med hylse for roraksel er godkjent av Sjøfartsdirektorat og Riksantikvar. Arbeidene med produksjon av hylse er i full gang.

Her tilpasses stussen for tetting med simmerring på nedre del av hylse under stevnflensen.

Skive og mutter for innfesting på dekk er produsert.

Nye lager til bæringer for propell og mellomakslingen er støpt.

Arbeidet med propellhylsa er påbegynt. Her ser vi nytt kvitmetall som er støpt innvendig hylse.

Her er den indre flensen på propellhylsa med nyproduserte bolter for pakkboks.

Gammelt og nytt indre hylselager. Det gamle var utslitt og sprukket.

Lageret skal presspasses til hylsa. Indre diameter er ikke bestemt, da vi avventer krav om eventuell ny aksel. Alternativt reparasjon av den gamle.

Vannpumpa til motoren er overhalt og nye pinskruer er produsert. Disse har tidligere vært utskiftet med jern og var helt opptært. Det benyttes korkpakninger ved montering.

Det gamle pumpestempelet og akslingen var utslitt, og nytt er produsert. Vannpumpa er også boret opp grunnet slitasjeen.

Topplokkene er delvis overhalt. Vi avventer enkelte deler fra Wichmannfabrikken.

Tallerkenfjærene i sikkerhetsventilene var montert feil vei og låst av. Dette er nå rettet opp.

Oljefilteret er renset og overhalt.

Stein Even gjør klart for honing av sylinderne. Når dette er gjort og foringene eventuelt godkjent, er alt klart for montering av sylinderblokka.

Kjettingsaksene er reparert.

Kazic monterer sakser og kryssholter på fordekket.

Under skroget er jordingsplata montert.

Peder produserer ny ekkoloddbåt.

Det blir også montert ny innmat.

Lukelemmer av tre til romluka blir gjenskapt. De senere år var det benyttet aluminiumstopp med luke.

Ferdige lemmer. Så heretter er det bare å rigge seg med lukepresenning, kiler og skalkejern ombord.

Gripetakene er av halvrundjern som opprinnelig.

Vi rekonstruerer også fenderlistene. Disse var fjernet de siste årene fartøyet var i bruk. Vi ser imidlertid plasseringen av listene på gamle bilder. Dimensjonen er 3 x 5 ". Mot akterenden blir de så stive at vi må steame endene på skroget.

Steam føres inn i en presenningspose rundt enden av fenderlista.
 

Det er også fenderlist rundt ståloverbygget i fortsettelsen av lenningsplanken på rekka.

Denne lista er utført i eik.

Fenderlista føres rundt hekken på overbygget. Lista er festet med bolter i påsveiste muttere langs overbygget.

Dugnadsgjengen fra eierforeningen har fjernet mange lag med gammel overflatebehandling på stålet.

Det gjør seg med nymalt overbygg.

Jay maler fenderlista på skroget før listjernet monteres.

Inne i fartøyet jobbes det med innredning og kledninger i lugarer, bysse, messe og billettkontoret. Her bygger Christian utforinger for åpningene ved de gamle lysventilene i kokkelugaren.

Utforingene og underkledningen er kommet på plass. Lysventilene er fjernet etter pålegg for mange år siden. Disse lå nesten ned mot vannlinjen.

Ny dørkarm, skap og køye er rekonstruert. Slettpanelen skal kles med huntonittplater.

Skottet mellom kokkelugar og maskinrom, er også bygd opp på nytt.

På akterdekket er ny leider til båtdekket under tilpassing.

Anthony legger siste hånd på innredningen i skipperlugaren. Her måtte all innredning og kledninger demonteres i forbindelse med dekkslegging. Med unntak av underpanelen, blir all respatex og innredning gjenbrukt.

Gulvbelegg

Vi skal hente inn tilbud på legging av gulvbelegg ombord i "Grytøy", og vil her gi litt informasjon om hva oppdraget går ut på.

Aktuelle områder på båtdekket

Aktuelle områder på hoveddekket

Nedre salong og kokkelugar

Mannskapslugar

I område "302 Bestikklugar" og "304 Styrhus" har vi lite håndfast om type belegg og farge, ettersom det eneste bildet som viser belegg er i sort-hvitt.

Vil velger å tro at både  "302 Bestikklugar" og "304 Styrhus" har hatt samme type belegg. Bildet viser velegg i styrhuset, men gir desverre lite info om type og farge.

På hoveddekket skal områdene "203 Øvre salong", "204 Messe", "205 Bysse", "206 Gang" og "207 Billettkontor" ha gulvbelegg. Vi velger å tro at disse skal ha samme belegg som "203 Øvre salong".

Dette sort-hvittbildet viser teksturen i belegget som lå i område "203 Øvre salong". Klikk på bildene for å se større versjon.

Selv om fargene i dette bildet tilsynelatende er litt merkelige, kan vi anta at belegget har vært grått. Her ser vi også misfarging og slitasje der folk har hatt føttene. Område "203 Øvre salong".

Vi går ut ifra at område "102 Nedre salong" og "103 Kokkelugar" har hatt samme type belegg. Her var det brukt en tykkere type linoleumsbelegg som var tacket fast slik vi ser det i følgende 3d-modell.

Grytøy - Dørk salong nede by Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum on Sketchfab

I område "106 Mannskapslugar" var det også belegg når båten ankom Gratangen. Belegget kan ses i panoramaene i denne linken:
http://www.delebanken.no/panorama/Grytoey_Lugar_Forut/tour.html
Dette var imidlertid ikke det originale belegget. Vi velger å tro at belegget her var av samme type som "102 Nedre salong".

Rekonstruksjon av rigg.

OBS: Dette blogginnlegget vil oppdateres etter hvert som nye opplysninger kommer inn. Riggen skal ikke lages før i 2019, og det er fortsatt endel forhold som må avklares med tanke på sertifisering. Planlegging/prosjektering vil foregå, og fortløpende beslutninger vil loggføres her. Ulike samarbeidspartnere som SDIR, RA, Polarconsult og venneforeninga, skal også rådføres ang. riggens endelige utførelse.

Når M/S Grytøy kom til Gratangen hadde den en relativt moderne stålrigg. Venneforeninga og Riksantikvaren har blitt enige om at fartøyet skal tilbakeføres til slik det så ut i 1972. På den tiden hadde hun fortsatt den originale treriggen.

M/S Grytøy slik den så ut når den kom til Gratangen.

M/S Grytøy omtrent slik den så ut i 1972. Bilde: Tore Ruud.

Den originale riggen skal altså rekonstrueres. Vi har så langt ikke funnet dokumentasjon på den opprinnelige riggens faktiske dimensjoner, og må derfor forsøke å finne dette ut fra bildematerialet vi har.

Den gamle riggen var sertifisert for løft inntil 1 tonn. Bilde (croppet): Tore Ruud

Det første vi har forsøkt å ta rede på er rundholtenes lengde. Dette kan gjøres ved å estimere lengder vha. forholdstall. La oss si at vi vet at fartøyets lengde er 21,7 meter. Hvis vi da måler på bilder og finner at lastebommen er en fjerdedel (0,25) av fartøyets lengde, kan vi anta at den er omlag 5,5 meter. Denne metoden er imidlertid veldig unøyaktig og fordrer at man har bilder av fartøyet rett fra siden, videre er det vanskelig å vite om bildet man har er beskjært og hvilken linse det er tatt med. Ulike linser vil forvrenge motivet på forskjellige måter, og enkelte linser vil strekke motivet betraktelig ut mot kantene. Dersom fartøyet opprinnelig var ut mot kanten i et originalfoto som i etterkant er beskjært, vil proporsjonene ikke stemme lengre. Dette er en av mange arsaker til at vi alltid foretrekker å scanne originalbilder selv - vi kan da være sikre på at den som scannet ikke har gjort noen "artistiske" valg under scanninga.

Ved Nordnorsk Fartøyvernsenter velger vi ofte å lage 3d-modeller av restaureringsprosjektene vi arbeider med. Dette gir oss mulighet til å sammenligne objekter vi tegner mot bakgrunnsbilder. I tegneprogrammet kan vi også bestemme hvor vid vinkel 3d-modellene skal projiseres med. Dette gir oss et bedre sammenligningsgrunnlag, og ved å  bruke mange ulike bilder som bakgrunn kan vi med større sikkerhet anslå riktige lengder.

Når Grytøy ankom Gratangen hadde den to anlegg for bom på styrhuset. Det var det øvre oppe i reilinga på styrhustaket som var i bruk med den siste riggen. Anleggspunktet nede på styrhusfronten tror vi må ha vært brukt med den opprinnelige riggen - men det vises ikke på noen av de eldre bildene.

Eldre bilder med den originale riggen viser ingen anleggspunkt for lastebom.Bilde: Tore Ruud.

Etter en hel del sammenligninger og forsøk, mener vi å ha kommet rimelig nær de opprinnelige lengdene.

Riggen skal sertifiseres for løft inntil 1 tonn. Utforming må da gjøres i henhold til regelverket. På nb.no kan man finne ulike standarder som er relevante ved å søke etter "sjøteknikk". Ideelt sett burde vi hatt tilgang på standardene som gjalt da båten ble bygget, men har dessverre ikke det. Vi har samlet det vi kan finne på Nasjonalbibliotekets nettside av aktuelle standarder for riggen på M/S Grytøy:

Følgende standarder kan ses i denne boka fra 1998:

• NS 2608 Krefter i løpende rigg
• NS 2609 Riggbok
• NS 2610 Lastbommer
• NS 2613 Ledebøyler på bom
• NS 2619 Bøyler
• NS 2620 Øyeplater
• NS 2623 Bomklave
• NS 2624 Gjerder- og preventerfeste på dekk

Følgende standarder kan ses i denne boka fra 1981:

• NS 2663 Bomlager
• NS 2664 Bomlager - Brakett, lager, sideplate, støtteplate, lagerplate øvre, lagerplate nedre
• NS 2666 Bomlager - Bomnål rett
• NS 2667 Bomlager - Låsering
• NS 2668 Bomlager - Fotblokkfeste
• NS 2669 Bomlager - Selvjusterende fotblokkledd
• NS 2670 Bomgaffel
• NS 2671 Bomgaffelbolt
• NS 2675 Blokker for ståltau
• NS 2676 Blokker - Opphengningsledd, rundøye
• NS 2677 Blokker - Opphengningsledd, langøye
• NS 2678 Blokker - Opphengningsledd, gaffel
• NS 2679 Blokker - Hundsvott
• NS 2680 Ståltauskive med rullelager
• NS 2681 Ståltauskive med glidelager
• NS 2693 Topprepfester
• NS 2694 Topprepfester - Braketter, støtteplate, lagerplate, mellomplate tverrplate
• NS 2695 Topprepfester - Svivellager med øre
• NS 2696 Topprepfester - Bolter
• NS 2697 Topprepfester - Låsepinner
• NS 2693 Topprepfester - Underlagsskiver
• NS 5142 Strekkskruer
• NS 5200 Ståltau for alminnelig bruk - Orientering og terminologi
• NS 5201 Ståltau for alminnelig bruk - Tekniske leveringsbetingelser 

 

Stående rigg. 

Med stående rigg menes her alle liner og wirer, massive stenger osv, som ikke umiddelbart hører til betjening av lastebom, og som blir værende på plass under manøvrering.

1. 8 stk. Strekkfisker av typen gaffel i begge ender. 6 stk. til vant, og 2 stk. til stag.
2. 6 stk. Øyeplater. Innfestinger boltet gjennom rekkestøtter og forankret i beslag på utsiden av skansekledning.
3. 2 stk. Innfestninger for stag. Boltet gjennom forstevn.
4. Toppstag. Lengde 7,25m. minus sjakkel og stekkfisk. Forstevn - øvre masterring. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
5. Stag. Lengde 6,59m minus sjakkel og stekkfisk. Forstevn - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
6. 2 stk. Fremre vant. Lengde 6,58m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
7. 2 stk. Midtre vant. Lengde 6,68m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
8. 2 stk. Aktre vant. Lengde 7,78m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - øvre masterring. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
9. Mast. Furu. Høyde fra dekk 8,9m. Tilsynelatende høvlet i tradisjonell profil, med rett forkant. Tynnet gradvis fra like nedenfor gods og opp mot kule på topp. Beslag for innfesting av antennepisk under toppkule.
10. Klaver for innfesting av bomlager og bomlager.
11. Gods. Høyde fra senter av gods til dekk 6,79m. Fem øyeplater, - to på hver side til innfesting av fremre og midtre vant, ei i forkant til innfesting av stag,  Topprepfeste i akterkant.
12. Øvre masterring. Høyde fra senter av masterring til dekk 7.79m. 4 stk øyeplater. Ei i forkant for innfesting av toppstag, ei i akterkant for feste av signat til båtsmannstol, ei på hver side for innfesting av aktre vant.

Løpende rigg.

Med løpende rigg menes her alle liner og wirer, massive stenger osv, som kan flyttes/ beveges, og umiddelbart hører til, under bruk/manøvrering.

1. Lastewire. Lengde omlag 17m, øyespleis uten kause mot sjakkel/krok.
2. Fotblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
3. Lasteblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
4. Topprepblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
5. Topprep. Lengde omlag 8m. Ståltau, taloritt med kauser i begge ender.
6. Topprep-ende. Lengde uviss. Kjetting. Sjaklet til topprep og øyebolt i dekk.
7. Øyebolt for innfesting av topprep. Gjennomgående dekksbjelke.
8. 4 stk. "Gjerder-hangerter". Lengder ikke beregnet ennå. Ståltau/wire, øyespleis med kauser i begge ender, kledd spleis.
9. 2 stk. Gjerder-tau. Lengder ikke beregnet ennå. Tau for betjening av bomsving.
10. Fotblokkfeste, bomlager og bomnål.
11. 2-skivet blokk for fibertau. Svivel, rundøye.
12. Enkeltskivet blokk for fibertau, med hundsvott. Svivel, rundøye.
13. 4 stk. Øyeplater for innfesting av topprep, gaiere og lasteblokk. 
14. Lastebom. Stål. Lengde 5,5m.
15. Innfestningsbolter for gjerdere. Gjennom lenning og boltes til side av rekkestøtte.

Venneforeninga har inngått avtale med "Polarkonsult" om hjelp ved sertifiseringsspørsmål. Vi håper de kan komme med tilrådninger ang. ulike dimensjoner i riggen, samt sakkyndig prøving av lasteutstyret.

Andre detaljer

Den øvre av masterklavene for innfesting av bomlager, har påsveiste T'er for henging og belegging av tau. Legg også merke til at fotblokka er hengt opp i eget punkt. Foto (beskjært): Tore Ruud.

På strekkfiskgaflene ved de to fremste vantene var det boltet fast et flatjern med påsveiste stenger for belegging/henging av tau. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.

Samme område som forrige bilde. Foto (beskjært): Herstein Lunde.

Løsning for å holde orden på gaiere/gjerdere. Ei tidlig løsning var at gjerderne gikk gjennom en ring som var festet noen meter opp i aktre vant. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.

Løsninga på forrige bilde er her endret. Tauet som er feste et stykke oppi vantet er knytt direkte til blokka på gjerderen. Foto (beskjært): Tore Ruud.

Det kan se ut til at blokka på gjerderen har en egen bøyle for oppheng. Legg også merke til at masta har påspikret et par halvrundjern der topprepet krysser nærmest masta. På de siste fem bildene ser vi også hvor mannskapet har plassert båtshaken når den ikke var i bruk - den var tredd opp i ei løkke eller en ring et stykke opp på fremste vant SB-side. Foto (beskjært): Tore Ruud.

Kanskje det bildet som best viser profilen på den originale masta. Den er rak i forkant. På bildet vises også topprepfeste i akterkant av godset, den originale topplanterna og dekkslysene lengre ned på masta. Foto: Annbjørg Nordahl.

Dette er det eneste av bildene av den gamle riggen hvor den originale topplanterna i kobber ikke vises - braketten hvor den var montert vises imidlertid. Den samme lanterna vises også på bilder av "neste generasjon" rigg. På dette bildet har også ei mere moderne topplanterne kommet til, montert litt lengre ned på masta. Dobbelt sett topplanterner kan ha vært ei "backup-løsning". Det er mulig den originale topplanterna er nede for vedlikehold her, ettersom det er satt opp talje i øvre masterring - muligens for heising av båtsmannsstol/personell. Den opprinnelige masta var ikke utstyrt med klatretrinn. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.

Et av de bedre bidene vi har av dekkslysene på formasta. Vi skulle gjerne hatt tilgang på originalbildet for å få scannet dette på skikkelig vis.

Plassering av lamper/lanterner i riggen. Høydene er fra dekk. To generasjoner topplanterner, den øvre var sannsynligvis ombygd til strøm og fungerte som backup. Dekkslysene lengre ned på masta må lages nye, - evt. anskaffes.

Bildet viser innfesting av krok mot mantel.